Søndag reiste vi med minibuss til grensa over til Peru. Vi klarte å komme oss gjennom passkontrollen på begge sider, uten de store problemene. Barna ble sykla over grensa med sykkeldrosje.Det synes ungene var veldig stas. Derfra tok vi drosje til byen Puno.
Vi måtte ha to taxier, den ene taxisjåføren var så trøtt at han spylte spyleveske i øyene for å holde seg våken. Etter 6 timers reise kom vi frem til hotellet Tambo Real.Etter romfordeling, der Sigbjørn nektet å sove alene, gikk vi ut på byen for å spise og handle suvenirer:)
Mandag sto vi opp tidlig for å dra med båt til Sivøyene og ei øy som heter Taquile. Turen til Taquile tok 3 timer. Ei fantastisk fin øy der de levde etter 3 regler; ikke være lat, ikke stjele og ikke lyve. Det var en idylisk øy med masse koselige mennesker, fin utsikt og god fisk til middag.
Derfra dro videre til Sivøyene, hvor alle satt på taket på båten og nøt sola. Da vi kom til Sivøyene ble vi vist rundt og forklart om hvordan de lever. Det var kjekt å være innom å se på disse øyene som vi har hørt så mye om, særligt Marlen som har hatt om dette på skolen. Da vi kom tilbake skaffet vi oss mopedtaxi som kjørte oss til hotellet. Den sterke solen "slo" ut Hilde, mens vi andre gikk til byen for å spise. Andrè spiste marsvin og Sigbjørn spiste alpakka. Dette synes de andre (Arild) var stor stas.
Tirsdag var transport etappe fra Puno og hjem til Achumani. Til frokost fikk vi se hvor solbrente alle var blitt. Sigbjørn var klart rødest, med Harald på en god andreplass. Arild var, som alltid, bare blitt kobberbrun, og enkelte bolivianere trodde han var fra et afrikansk land.
Første etappe til grensa var med maxitaxi. Da vi hadde vært i passkontrollen ble vi vinket inn av politiet som ville sjekke bagasjen vår. Heldigvis gikk dette veldig smertefritt, ingen smuglervarer å finne. Da vi hadde kommet oss over grensa gikk vi bort til en minibuss og spurte om han ville kjøre oss tilbake til La Paz. For 200 kr tok han oss de tre timene fra grensa - og vi fikk kjøre sammen med hele familien hans.
Mari mener vi har opplevd backpacking på høyt plan. Hilde er fortsatt litt redd bakterier, og vi må vaske oss med antibac hver gang vi har sett på noe skittent. Og Sigbjørn har nå begynt å vaske hender etter å ha vært på do.
Denne turen har vært en opplevelse for alle oss jærbuer og sørlendinger.
Vi kjørte i ca 2,5 timer innover i Andesfjellene, til vi kom til Urmiri. Der ligger de varme kildene, flott natur og et "rosje" hotell. Vi kjørte i en jentebil og en guttebil. Jentene kjørte fortest på grusveiene med bratte stup. Vi badet i både badebaseng og kulp, der vannet var kjempevarmt og deilig ( sier mari) Flott natur og utsikt der vi lekte stiv heks.(Andre likte ikke høyden og de bratte fjellsidene, han mente det var dårlig sikra. Vi som trodde Johs hadde kurert høydeskrekken hans:-) Vi bøndene er takknemlige for at Arilds familie har tatt oss med på denne turen også.
